Møt medlemmene: Elin Lund Rolstad

Elin Lund Rolstad begynte å spille munnharpe i 2025.

Elin Lund Rolstad (39) fra Sarpsborg er spesialpedagog, lærer og fersk medlem av Norsk munnharpeforum.

Av Bernhard Folkestad
Foto: Elin Lund Rolstad

Når hørte du munnharpa for første gang?
– Jeg er oppvokst i en familie hvor det stort sett hele tida var musikk. Faren min hadde en enkel og rimelig munnharpe, som fulgte med i kornett-etuiet som et lite biinstrument for moro skyld. Våren 2025 kom jeg over et par opptak på Youtube av Even Ellegaard Westeng fra Telemark som spilte munnharpe på Norske talenter. Det var aldeles strålende framføringer, jeg synes han virkelig fikk fram noe helt unikt. Da fikk jeg lyst til å prøve å lære munnharpe selv.

Hvordan begynte du å spille?
– Jeg ble nysgjerrig på teknikkene, særlig overtonespill og hvordan små endringer i pust og munnstilling gir helt nye klanger. Jeg begynte å lete etter videoer på nettet for å lære mer og få inspirasjon. Jeg fant et kurs i Oslo i juni som jeg meldte meg på, med instruktør Kyrre Matias Goksøyr. Han er en utrolig tålmodig og kunnskapsrik instruktør. Jeg måtte lytte mye i starten og det tok tid før jeg knakk noe av koden. I juli hadde jeg noen timer med Bernhard Folkestad i Horten. Alle historiene og anekdotene til Bernhard gjorde det både lærerikt og genuint inspirerende, og det gav meg en dypere forståelse og motivasjon som var veldig verdifull. Det er også et flott kursmateriell med lydfiler og hefte som er blitt utarbeidet. I oktober 2025 var jeg deltaker på et munnharpekurs for viderekomne på Klangen før fela på Riksscenen i Oslo, med den utrolig dyktige munnharpeinstruktøren Jim Erik Hoem Johansen. Det var veldig lærerikt.

Elin hjemme på besøk hos Bernhard Folkestad.

Hva spiller du?
– Jeg spiller først og fremst norske folkemelodier, slik som setesdalsslåtter, noen salmer, viser og barnesanger. Jeg har blant annet lært å spille Bråtasæterhallingen fra Sør-Fron og Bukkehornsmarsj fra Tresfjord på kurs med Jim Erik Hoem Johansen. Jeg har også vært på leting etter religiøse folketoner, det finnes flere. Det er viktig å høre mye munnharpemusikk, da får man øvet opp evnen til å lytte godt. Jeg hører mye på Thov Wetterhus, han er en eminent munnharpespiller. Hans framføring av Fanitullen er utrolig flott. Ellers hører jeg mye på Bjørgulv Straume, Hallgrim Berg, Erik Røine, Anders Erik Røine, Svein Westad, Sigurd Brokke, Daniel Sandén-Warg og Ånon Egeland for å bare nevne noen. Plata Fille‑Vern – Gamle og nye mestre i norsk munnharpetradisjon må man lytte til dersom man ønsker å lære så mye som mulig.

Når spiller du?
– Jeg hører mye på låter, opptak og kurs under husarbeid (har det på i bakgrunnen), spiller innimellom for ungene når de har lyst til å høre, under matlaging, litt på tur i skauen, ute i naturen og litt på kveldene for et kreativt avbrekk. Jeg har som regel med meg ei munnharpe eller to de gangene jeg stiller ut malerier rundt omkring. Jeg maler bilder i akvareller og akryl på hobbybasis. Dersom det faller seg naturlig, tar jeg gjerne munnharpa fram og spiller litt, jeg ser at flere blir begeistra og synes det er artig å høre på. Jeg har også spilt for elever i skolen.

Hva tenker du på når du spiller?
– Jeg tenker faktisk på at kroppen, munnhulen og hodet skal fungere som resonanskasse og jeg prøver å åpne litt opp når jeg spiller. Jeg synes jeg bør kunne melodien såpass godt at jeg kan spille uten å tenke, da blir det best. Hvis jeg har spilt en låt lenge, kan jeg ta meg selv i å tenke på mennesker, dyr, planter, farger eller former, det blir gjerne assosiasjoner i fri flyt.

Hva er en god munnharpeslått for deg?
– En god munnharpeslått er en melodi som har et godt driv. jeg liker at melodien er kompleks og utfolder seg underveis. Den skal ha et tydelig driv, men det skal også være rom for klang. Jeg synes også det bør være litt rom for å improvisere, men spør meg igjen om et år, jeg trenger litt tid for å modnes med tanke på spillet, jeg føler jeg så vidt har starta og har utrolig mye å lære.

Hva er det beste med munnharpe?
– Det må være møtet med andre i munnharpemiljøet og gleden ved å oppdage nye melodier. Det å spille munnharpe kan gi en nesten euforisk følelse og man kan glemme både tid og sted, det blir – på sitt beste – en form for evighet i gjentakelsene. Jeg føler meg skikkelig levende når jeg spiller. Det at jeg bare så vidt har begynt å lære gir meg en følelse av at man kan stadig lære og oppleve mer.

Elin foran Riksscenen i Oslo der hun deltok på munnharpekurs under Klangen før fela i høst.